Frostdisen fjerner konturene av Budapest , byen som jeg har besøkt de siste dagene og som jeg skal skrive mye om de neste dagene. Budapest er for meg et konglomorat av alt, den er vakker, gammel, ung, trendy, vond og skjuler en historie av makt og maktmisbruk.

 

 

 

Færøyene - en perle i Nord- Atlanteren

En vakker innflyging

3.juni 2018 

 

Allerede før vi tok av fra Kastrup mot Vágar Flyplass på Færøyene, fikk vi tegnene på at dette ville bli en spesiell opplevelse. Den danske kapteinen ga beskjed om at det ville ta litt tid før vi kunne sette kursen ut mot øyriket Nord-Atlanteren fordi flyplassen lå inne i en tåkesky, men at det nok raskt skiftet. Og det gjorde det.

 

 

Etter en fin tur over den skydekte Nordsjøen, startet innflyvningen, og da flyet brøt ned under skydekket, var åpenbaringen der.  Øylandskapet med sine spesielle fjellformasjoner lå omgitt av et hav som lekte seg lett i det gode maiværet. Da flyet skulle ned ga den danske kapteinen oss med litt antydning til skrekk for disse luftige svev, at vi måtte regne med litt turbulens. Det hørte til fysikkens lover her ute, ifølge kapteinen. Videre var flyplassen så liten at vi ville lande brått med en kraftig oppbremsing. Lite visste han at om bord satt folk med erfaring fra småflyplasser både i Lofoten og Finnmark, og var særdeles lite imponert over lengden eller landinga. Dette var intet å skryte av. En landing med like store maskiner i Alta er minst like krevende som dette.

 

Øyene har siden 1814 vært en del av det danske kongeriket og styreformen blir kalt for et konstitusjonelt demokrati. De har sin egen statsminister og sine egne papirpenger med motiv fra Færøyene, mens myntene er danske. De har et indre selvstyre med et folkevalgt Lagting, en egen regjering og to representanter i Folketinget i Danmark. Færøyene er ikke medlem av EU. Min sidemann på flyet var en dansk marinegast på vei til 6 ukers tjeneste i havområde ved Færøyene. Han fortalte inngående om tjenesten og de oppgaver som lå foran dem i dette havområdet. De var nærmest for ei dansk kystvakt å regne. Han og hans medgaster ble ledet av et kvinnelig befal som kunne fått en til å bli dansk gast sjøl!

 

Det finnes flybusser på Færøyene, men ikke til alle avganger og ankomster. Til vår gjorde det ikke, men skyssen fra øya der flyplassen ligger til Torshavn, var intet problem. Det gikk taxibusser til 200 dkr per person helt fram til hotelldøra.  Og da sjåføren skjønte at det var nordmenn han hadde som passasjerer, var kontakten etablert. Mannen hadde ei søster på Brekstad og var tilhenger av Bodø Glimt! ! Du snakker om å ha vett på fotball her i Atlanterhavet.  Da mannen parkerte utenfor vårt hotell fortalte han at det var hans nabo som eide og drev hotellet! Men så bor det knapt 50.000 mennesker på øyene.

 

 

 

 

 

 

 

Flere av restaurantene i Torshavn ligger nede i havna og byr på fin utsikt

 

 

Bo og spise på Færøyene

 

Færøyene har blitt stadig mer populær, og mye skyldes nok at Island nå er overfylt av turister stort sett hele året. Færøyene ser ut til å ha blitt det nye seminarstedet for nordiske samarbeidsorganer. Da vi var der, var det minst en legekonkress og et møte i Nordisk Kulturråd. Denne tilstrømmingen av folk som får sitt opphold dekket av arbeidsgiver, preger også prisnivået og etterspørselen. Jeg søkte etter hotell over 10 måneder før vår reise, og allerede da var det hotell som var fullbooket. Og hotellprisen varier fra vel 1000kr til over 3000kr natta.

 

Jeg er av den type reisende som mener at det holder med ei god seng, et ok bad og at det er reint. Derfor tilsvarte Hotell Streym våre krav, og til vel 1500kr var det et godt alternativ. Det var gode senger, reint og ryddig samt et helt ok bad. I tillegg var nydelig utsikt til sjøen. Der kunne vi flere ganger i døgnet se seien koke rundt en grunne og lengselen etter fiskestanga var stor. Havutsikten kostet litt ekstra.

Hotellet lå også sentralt med 5-10 minutters gange inn til sentrum av Torshavn. Prisen inkluderte en helt grei frokost uten de store overraskelser rent kulinarisk. Litt overraskende er det at denne fiskerinasjonen har hotell der fisk er helt fraværende på frokostbordet. En sildebit eller litt kaviar til egget hadde gjort seg. Men hotellet anbefales.

Fra hotellet går det egne flybusser til de som skal ha avganger med Færøyenes eget flyselskap, Atlantic Air. Reiser man med SAS går det buss fra busstasjonen som bare ligger noen få hundre meter fra hotellet.

 

Den sterke tilstrømming av seminardeltakere fører også til at det kan være vanskelig å finne en restaurant med et ledig bord til en middag om kvelden. Men Torshavn har et stort utvalg restauranter som prismessig ligger på norsk nivå eller høyere. Kvaliteten varierer selvsagt der som ellers. Vår største matopplevelse fikk vi på restauranten Etika som er en sushirestaurant der landets ferske råstoffer ble til et måltid jeg sent vil glemme. Utmerket mat, en vin som passet perfekt til maten og dyktige servitører gjorde opplevelsen til noe helt ekstra. Bordet måtte bestilles dagen før.

 

Bordbestilling var også nødvendig på The Tarv som framstilles som en av de bedre i Torshavn. For oss ble det ganske ordinært eller rett og slett dårlig. Vi gikk dit for å spise grillet saltfisk, men beskjed om at de ikke hadde den, kom lenge etter at vi hadde fått menyen i hånda og skulle til å bestille. Vi måtte velge en helt annen rett, og servicen på stedet var elendig. Og prisene altfor høye til denne kvaliteten.Velg heller en av de andre restaurantene i byen om du vil ha en matopplevelse.

Cafe Paname bør prøves på grunn av den ro som preger stedet, og ikke minst fordi du der kan få en bolle med ost og rabarbrasyltetøy!! Nydelig til en liten kaffepause

 

 

 

Klaksvik er et av de mange steder du kan nå med rutebuss

 

Gode kommunikasjoner

 

Allerede på vei fra flyplassen mot Torshavn forstår man at Færøyene har et godt utbygd kommunikasjonsnett som knytter de mange småsamfunn sammen. Det er veier og tunneler på kryss og tvers, og særdeles lett å seg fram. Og det jobbes overalt med å bygge nye bruer, tunneler og bedre veier.

 

For å ta seg rundt i øyriket kan man leie seg en bil, og kjøre dit man ønsker. Prisen for leiebil er som vi er vant til her hjemme. Men det er langt fra nødvendig. Buss-systemet på Færøyene er forbilledlig. Og det er i grunnen ikke nødvendig å bli med på sightseeingbusser for å finne fram. Ta en buss og kos deg med utsikta. De meget gode brosjyrene du finner overalt gir deg informasjon så det monner. Ønsker du for eksempel å besøke Mykines – fuglefjellet i havgapet - kan du delta på en av de mange bussturer dit, og betale over 1500kr. Setter du deg på flybussen som går helt fram til utgangspunktet for båten ut til Mykines betaler du omtrent halvparten. Du får selvfølgelig ikke det samme tilbudet, men du får sett og du får forstått.

 

Vi tok rutebussen til Klaksvik som er Færøyenes største fiskevær og øyrikets nest største by. En flott tur over flere øyer og tunneler under sjøen og bruer over sund. Hadde vi kjørt bil ville en av oss alltid vært opptatt av trafikken og fått sett lite annet. Nå satt vi å kunne nyte naturen og se de mange småsteder vi kjørte forbi.

 

Klaksvik er verdt et besøk. Og det var nesten som å komme hjem til barndommen da vi satte oss ved sjøkanten og spiste varme fiskekaker fra et utsalg like ved. Etter tre timer besøk var det bare å ta en ny buss tilbake til Torshavn. 180kr tur retur var prisen vi måtte betale.

 

Det mest imponerende med kollektivtrafikken på Færøyene er at bybussene er gratis, og de kjører overalt. I alt finnes det fem rutelinje i Torshavn og en rundtur med dem gir deg god oversikt og utsyn over byen. Og med bussene kan du ta deg fram til flere sentrale steder som er verdt å besøke i byen. Du kan selvsagt bruke apostlenes hester, Torshavn er nemlig ikke så stor. Men det er behagelig å sette seg ned og bare nyte. Guidet tur er det ikke, men med en av de mange brosjyrene kan du sjøl finne ut hva du ser og vil se. Bybussene som altså er gratis, er røde i Torshavn og gule i Klaksvik.

 

Færøybilder

Sauer på grønne beiter er selve symbolet på Færøyene

Nordens Hus i Torshavn er tegnet av en norsk arkitekt.

Det var slike båter som ga meg drømmen om Færøyene

Mye fin arkitektur i øyeriket. Kirka i Klaksvik

Et av de mange steder man passerer med bussen på vei mot Klaksvik