Min mor er 90 år

I dag 3.april fyller min gode og kjære mor, Edith 90 år. Er det noen som hadde fortjent en stor fest, så er det henne. Men festen er dessverre utsatt på grunn av viruset som herjer vårt land og resten av verden. Men feiring skal det bli når viruset slipper taket, og vi som bor utenfor Nord-Norge, kan komme hjem uten å måtte være 14 dager i karantene. Forhåpentlig kan vi samle mange i Olderfjord til sommeren. I tillegg til to barn, har mor fire barnebarn, Åslaug og Øyvind i Indre Østfold, Rune og Vegard i Trondheim, og tre oldebarn, Njål, Magnus og Mathilde i Indre Østfold.

Det er en særdeles sprek og oppgående dame som jubilerer. Det finnes knapt et grått år på hodet hennes, og bortsett fra at beina har sviktet litt de siste årene, så er hun sprekere enn mange andre der hun nyter dagene i omsorgsboligen i Lakselv. Og hodet er så skarpt som det alltid har vært.

Det er ikke en kvinne som har sittet på stas som jubilerer. Fra hun var unge har hun jobbet og slitt. Hun var sammen med sin bror, Ottar, eldst i den store barneflokken. De fikk mye ansvar, også for yngre søsken. Mamma var en av dem som sammen sin familie og over tusen andre finnmarkinger, ble stuet ombord i det tyske lasteskipet Carl Arp i Indre Billefjord, da Finnmark ble evakuert. Det ble ei redselsfull reise som har satt dype spor i henne. Få år etter at hun sammen med familien vendte tilbake til Finnmark og gjenoppbyggingen, flyttet hun til Honningsvåg. Der var hun var kokk og hushjelp hos en kjøpmannsfamilie. Det var der møtte hun pappa. Så ble familien skapt da de giftet seg på hans 23.års dag i 1953, og jeg og min søster Gerd ble født i desember 53 og i mars 55.

Mor la ned en enorm innsats, og sammen med pappa skapte hun et trivelig og trygt hjem. For at vi skulle få utdanning, tok hun seg arbeid utenfor hjemmet. Da jeg og min søster var ute av reiret, skapte hun og far seg et nytt hjem i Olderfjord. Der slet de sammen for å gjøre det flottest mulig rundt seg. Hun var kone, fiske- og turkamerat, fiskearbeider, filetskjærer, hagearbeider, småbruker og husmor. I tillegg tok hun seg av sine foreldre og en av sine onkler. Det ble lange og strevsomme dager. Da far ble syk gikk hun inn i rollen som pleier, og i de siste årene av fars liv, ble det en jobb 24 timer i døgnet. Det var ikke snakk om å overlate pleien til offentlige instanser. Hun skulle holde på så lenge hun klarte, og hun måtte nesten presses for å innse at en vinter til i Olderfjord, ikke var tilrådelig med vår syke far.

Hun har skapt et koselig hjem i Lakselv, og håpet var at hun og far kunne fått noen lette dager sammen der, men dessverre forsvant håpet da fars helse sviktet totalt. Det var en tung periode i mors liv. Etter fars død har hun gradvis kommet til hektene, og kan i dag nyte litt fred og med roligere dager. Hun leser, og koser seg i leiligheta, og er like aktiv i kjøkkenet som hun alltid har vært. Og tro meg, hun er en god kokk som har inspirert meg til å bli glad i matlaging.

Vi har daglige samtaler, og hun slår stadig fast at jeg ikke trenger være bekymret for henne. Hun ga oss masse kjærlighet, og nå er det vår tur og gi litt tilbake. Gratulerer med dagen, verdens beste mor.